Hedersmannen Stein Jarving 1945 – 2005

Stein Jarving er reist fra oss. Mannen som skrev motkulturens svar på Morgan Kane, den klassiske kultroman-trilogien om idealist- og anarkist-kollektivet “Syvstjernen”, døde 10.11.05. Stein rakk å fylle 60 i juli. Så kom kreften.

Som typisk etterkrigsbarn (annen verdenskrig, om noen fortsatt husker den midt i all faenskap…) ble Jarving en bærer av motkulturimpulsene på 60-70-tallet. Til forskjell fra mange andre slapp han aldri taket i hippie-idealene, men var en av dem som videreutviklet originalimpulsen dypt inn i det praktiske liv. Og han delte lærdommene med oss andre. Helt til det siste var han igang.

Som skribent ga Jarving fra seg en vidtfavnende produksjon:

Grønt Liv, Gyldendal Norsk Forlag 1974 Likevektssamfunn, Regnbuetrykk 1975 Organisk Hagebruk, Grønn Tråd 1976 (2 opplag) Comfrey Kjempevalurt, Epleforlaget 1976 (2 opplag) Syvstjernen, Futurum Forlag 1980 Livsegget, Regnbueforlaget 1981 Luftslottet, Regnbueforlaget 1982 Volvehekser og Valkyrjer, eutopiA forlag 1998 (3 opplag) Magi & Heksekunst (Red.), eutopiA forlag 1999 (3 opplag) Det Grønne Liv, eutopiA forlag 2002 Urter, myter og magi (Red.), eutopiA forlag 2003 (De fleste verkene er tilgjengelig fra www.eutopia.no )

Stein var en inspirator og pionér, med mange karrierer. “Stein Jarving var ingeniør, fagbokforfatter, romanforfatter, filosof, paganist og hagebruker og heks som de siste årene bodde utenfor Tvedestrand på Sørlandet. I løpet av sitt liv har han prøvet mange yrker, som sjømann, røntgentekniker, elektriker, fredskorpsmedarbeider, gårdbruker, journalist og forfatter. Han har bak seg en stor produksjon av artikler, i norsk presse såvel som i utenlandske tidsskrift.” Slik presenteres Stein av forlaget Eutopia, forlaget han startet i 1982. Sammen med Jan Bojer Vindheim, Kaj Skagen og Petter Normann Waage startet han i 1979 kulturtidsskriftet “Arken”, men ble skviset ut på grunn av “religionsfortolkingsuenigheter” (antroposofi vs. røkla) der.

Stein kan ha vært Norges ekteste hippie. Nær to meter høy, langt hår og skjegg, milde fakter. Motkultur var viktig. Han etablerte et rotekte hippiekollektiv på Holmen gård: “Holmen Gård var fra 1973 til 1980 det mest profilerte og aktive av de norske jordbrukskollektivene, og her drev han også med eget forlag, bokhandel, foredragsvirksomhet, opplæring i organisk jordbruk og planteforskning.” Stein var en utopisk visjonær og likevel alltid rettet mot konkrete løsninger. Han levde sine idealer, alltid i åndelig bevegelse videre.

Bisettelsen i Østre krematoriums lille kapell ble den første offisielle paganistiske gravferd i Norge siden middelalderen. Typisk for Jarving – han var den som innførte paganistreligionen Wicca i Norge. En stor krans med en femstjerne, pentagrammet, og et bilde av Jarving var lent mot kisten der blomster og urnen sto oppå. Sirkel av stearinlys. Deltakerne ble samlet i ring rundt. De fire himmelretninger påkaltes. Deretter fine minneord som framhevet de mange sidene til paganistpresten Dalua – Stein Jarving, en snill mann, dyktig organisator og stor sporbryter. Rituelle sanger og invokasjoner svøpte oss. Et oksehorn med mjød ble sendt rundt av åsatrusamfunnsprest Egil Haraldsson Stenseth. Steins beskjed var at vi skulle feire hans bortgang. Gravølet ble dermed begivenhetsrikt korrekt avholdt i Hjelmsgatetre.

Jarving er en av våre åndelige bestefedre. Stein var tilknyttet miljøet som startet Arbeidskollektivet Hjelmsgate 3 og Gateavisa i 1970. Men han var forgrenet videre inn i motkulturell praksis, og bodde i “kollektivbruk-sirkelen” rundt om på Sørlandet. Likevel holdt han kontakten med Gateavisa, og bidro med store, tunge artikler opp gjennom flere tiår. Hans første roman “Syvstjernen” (må leses!) ble Futurum Forlag, Gateavisas utgiver, sin første bokutgivelse (etter 10 år som forlag…) etter at boken var refusert fra Gyldendal. Syvstjerne-trilogien er den eneste norske motkulturelle utopien, med likevektsamfunnet presentert detaljert og noenlunde troverdig innenfor en thriller-ramme. “Syvstjernen” beskriver samfunnet som det hemmelige, anarkistiske Vargøy-kollektivet forakter, “Livsegget” viser anarkistenes idealsamfunn, og “Luftslottet” hvordan de to samfunnene innvirker på hverandre i en kamptid om menneskehetens eksistens (stortrommelyd). “En bok om vold, erotikk, fantasi og ekstase du nøye bør overveie å legge fra deg mens du ennå kan…”. Slik Stein selv presenterte den.

Vi er mange som har fått større oppgaver å følge opp etter Stein Jarvings bortgang. Far vel. Som Stein selv ville sagt: Varm fred.

Ole Ullern